Fortsatt ligger larmen av en million scootere som et evig soundtrack over byen. Står du og følger med på et vietnamesisk veikryss ser det ut som en massekollisjon i sakte film, bortsett fra at ingen kræsjer i hverandre. Vil du virkelig oppleve Hanoi, kan det anbefales å leie scooter og ta del i det hele! Det utrolige er at alle oppmerksomt justerer seg etter hverandre, og skaper en form for system i det komplette kaoset. Morsomt, men veldig glad trafikken hjemme i Norge går mer systematisk for seg enn her! Kameraet var med på tur, trykk på play for å snurre film:

http://www.youtube.com/watch?v=qam1wWQaSq8

Vi spiser også ofte gatemat. Ikke bare er det latterlig billig, men det er en mye bedre måte å oppleve det lokale kjøkkenet enn å spise på en turistvennlig restaurant. Hygienen er ikke alltid på topp, men etter noen måneder på tur er magen såpass hardfør at den tåler det aller meste. Hanoi er virkelig gatemat-mekka! Matvogner eller små kjøkkenkrypinn finnes overalt, og måltidene inntas på bittesmå plastkrakker som slenges utover fortauet. Den store spesialiteten i Hanoi er bún chả. En smakfull suppe med svinekjøtt, servert med frisk salat og nudler. Bun chaen vi fikk på et gatehjørne i Hanoi var en av de beste måltidene på hele turen. Pris: 5 kroner.

Kjøkkenet

Oppvasken

Den andre signaturretten i Hanoi er crème caramel, opplagt arvet fra kolonitiden. Dette får du kjøpt langs gaten i bittesmå dessertutsalg som selger denne ene retten og muligens noen andre franske kulinariteter. Pris: 2 kroner.

Og når kvelden nærmer seg: ØL. Hanoi er kjent for Bia hoi, trolig verdens billigste øl. Inntas på fortauet der du finner noen med fat og tappekran. Listeprisen gikk akkurat opp fra 4000 til 5000 dong (1 krone og 25 øre) for halvliteren. Slå den.

Gammelt forsvarsverk på toppen av Hai Van-passet – fjellruten mellom Hoi An og Hue

Titter du på kartet vil du se at Hue ligger ganske nøyaktig midt i Vietnam. Byen ble hovedstad da Nguyen-dynastiet tok kontroll over landet i 1802 og blomstret i århundret som fulgte, men under den franske krigen og Vietnamkrigen var det ikke ideelt å ligge i klem mellom nord og sør. Resultatet: En by som ved første øyekast virker sliten og skrall – men som oser av gammel intellektuell, politisk og religiøs storhet så fort man gir den en sjanse.

Som de fleste andre byene i Sørøst-Asia sitter det moto-sjåfører og sløver i skyggen på hvert eneste gatehjørne. Levebrødet deres er å kjøre deg dit du vil for en liten slant. Ofte blir det mer minneverdig å chartre en moto med sjåfør for en dag, istedenfor å leie scooter på egenhånd. Dette var også tilfellet i Hue. Den første dagen ble vi fraktet rundt på trange stier gjennom busker og kratt, forbi endeløse rismarker, oppover fjellsider og besøkte små landsbyer på veien. Beste dag i Vietnam så langt!

Heidi og Axel blir lykkelig gift, får fem barn, mange penger og mange venner. Axel blir alkis i en alder av 40 og lever til han blir 83. Ikke verst.

Dagens RLE/KRL-pensum følger: De fleste vietnamesere vil si de er buddhister hvis du spør, men mer sannsynlig praktiserer de en finurlig miks av buddhisme, konfusianisme, taoisme, animisme og forfedredyrking. Vi besøkte Thien Mu-pagodaen utenfor byen. Det var herfra en av munkene kjørte sin Austin til Saigon og tente på seg selv i 1963, noe som både ledet til et av verdens mest berømte pressebilder – og at verden fikk øynene opp for Diem-regimets systematiske undertrykkelse av alle som ikke var katolikker i Sør-Vietnam.

Thien Mu-tårnet

Sjekk sveisen

Et annet symboler på byens gamle storhet er festningen, laget etter modell av den forbudte by i Beijing. Fortsatt et imponerende skue til tross for hard medfart både under kampene mellom Viet Minh og Frankrike i 1947, og Tet-offensiven i 1968. Alle kongegravene som omgir byen er også storslåtte. De fleste stammer fra mellom 1860 og 1930, perioden da Nguyen-kongene kun var nikkedukker for de franske koloniherrene, og ikke hadde makt til stort annet enn å lage gigantiske gravsteder for seg selv.

Flaggmonumentet sett fra festningen

Inne i den forbudte byen

Et siste glimt fra Hue: Restauranten Lac Thien, drevet av en familie der alle er døve. En fantastisk opplevelse, som minte meg om tiden i barnehagen på Hjemmet for døve på Nordstrand. Eieren lager sine egne umiskjennelige opptrekkere som han gir til gjestene, som i sin tur sender bilder av øljekking rundt om i verden. Vegger og tak er dekket av sprittusj, og vi la selvfølgelig igjen en liten hilsen. Maten var forresten super. Se video:

http://www.youtube.com/watch?v=4oZqEI6iBuc

Vi begynner å bli godt kjent med nattogene i Vietnam, og kom oss til Hanoi i løpet av natten, og videre med buss til Ha Long på østkysten. Ha Long City var en sleezy by med “massasje” på hvert gatehjørne og fasader tapetsert med neonskilt, men det er Ha Long Bay vi kom for å oppleve. 2000 store og små øyer i kalkstein ruver i sjøen så langt øyet kan se. En bra dag med god sjømat og fin utsikt på en av de mange turistbåtene. Resten av gjengen sto og måpte konstant, og det er jo unektelig vakkert. Men vi to – som kan skue utover Aurlandsfjorden når vi kjører over fjellet til Bergen – satt med følelsen av at dette har vi sett før.

På nattoget med Megan og Jim

Ha Long Bay

Grotte ved Ha Long Bay

I mange av hovedstedene i Sørøst-Asia har bulldoserne rykket inn og valset over gammel historie og sjarm. Unntaket skulle vise seg å være Hanoi: For en gangs skyld en pulserende by som utvikles i harmoni med sin fortid! Vietnamturens absolutte høydepunkt, en utrolig spennende by. Her får man virkelig følelsen av å oppleve paradokset dette landet er blitt (kommunistfader Ho Chi Minh pryder fortsatt alle pengesedlene i turbokapitalist-Vietnam anno 2011). Sannsynligvis finnes det ingen andre steder der det gamle eksotiske Asia mikses med det nye dynamiske Asia på en like fascinerende måte. Hanoi er den byen i verden som kommer til å oppleve sterkest BNP-vekst frem mot 2025. Vi krysser fingrene for at balansen mellom arv og utvikling holder seg like utrolig som byen gjør i dag.

Vi ble lenger enn planlagt. Man blir aldri lei av å traske rundt i den yrende gamlebyen, der gatene kroker seg fremover og endrer navn hvert kvartal. Gateselgere, kolonialer og andre spesialforretninger på rekke og rad, og kulinariske opplevelser som lurer bak slitte fasader. Og for ikke å glemme det franske distriktet, der majestetiske kolonibygg er restaurert til fordums prakt, og Gucci og Luis Vitton har flyttet inn.

Operabygget

Siste kvelden med hele Vietnam-gjengen samlet

Vi rakk også innom noen museer, og ikke minst avla vi Onkel Ho en personlig visitt i Ho Chi Minh-mausoleet. Ganske rart i grunn hvordan propagandaministeriet tillater seg å opphøye ham til en slags gudefigur. Hans siste ønske var tross alt å bli kremert.

Ho Chi Minh-mausoleet

Bilder fra Hue, Ha Long Bay og Hanoi: