Asiabloggen

Hjemme!

20. mai 2011 | Posted by 1 comments

Jepp, det stemmer, vi kom tilbake til moderlandet 10. mai 2011! Dette har vært en helt fantastisk tur som vi aldri, aldri vil glemme. Takk til alle som fulgte med på bloggen, takk til alle flotte mennesker vi har møtt på vår vei!

De siste fem dagene av turen hadde vi «cooldown» i Bangkok med konsert, spa og shopping – før vi vendte snuten hjemover:

2011-05-07-15-42-06---IMG_5020---HeAx

2011-05-07-15-41-30---IMG_5018---HeAx


Chiang Mai – Bohem à la chic

4. april 2011 | Posted by 2 comments

Chiang Mai er den eneste byen i Sørøst-Asia på Lonely Planet’s top 10 cities for 2011. Ikke rart, for en by! Det yrer av kunstgallerier, markeder, små boutiquehoteller, gamle templer, kunstgallerier, bookshops, og det er flere kaffebarer enn det er 7-elevener. Likevel er stemningen vennlig og avslappet. Vi har nå vært en uke i byen, og drar videre til Ho Chi Minh City for å ta fatt på en toukerstur nordover i Vietnam. Mer tekst kommer senere, her er bildene:

Søndagsmarkedet i Chiang Mai

Søndagsmarkedet i Chiang Mai


Turens stiligste hotell

2. april 2011 | Posted by 2 comments

Vi kom tilfeldigvis over dette kule hotellet på agoda.com da vi var på leting etter et sted å overnatte i Chang Mai. Hotellet heter Mo Rooms og består av 12 rom, hvert av disse representerer et kinesisk årtegn. De tolv kinesiske årstegnene er som følger: rotte, okse, tiger, hare, drage, slange, hest, geit, ape, hane, hund og gris. Vi bodde på geit. Hotellet som ikke er maken til noe vi har bodd på før, er et intet annet enn et lite stykke designmesterverk. Her har både lokale og internasjonale kunstnere fått fritt spillerom og det er ikke mangel på kreativitet og spennende løsninger, når man tar stedet i nærmere øyesyn. Hotellet som bærer navnet Mo Rooms, kombinerer minimalisme med kalde og robuste materialer. Betong, glass, metaller og tresorter i skjønn harmoni. Resultatet: Et rasende stilig og orginalt hotell, som treffer meg midt i mitt lille designhjerte.

 Vårt rom: Geit


Flukten fra flommen

30. mars 2011 | Posted by 1 comments

Andaman-kysten nord i Malaysia og sør i Thailand er kjent for sitt stabile sommevær, og vi er midt i høysesongen. Dessverre har vi hatt litt labert vær de siste to ukene, men stort sett opphold og noen solglimt innimellom. Nå har det virkelig tatt av! Høstregnet i Bergen fortoner seg som en harmonisk sommerdag med høy luftfuktighet i forhold til dette. Her er et lite videoklipp fra den siste dagen på Lao Liang:

Vi dro videre med båt fra Ko Lao Liang til Ko Muk, og fikk tilgang til nett og værmelding for første gang på en stund. Thaiene er konstant positive av natur, og de satset på finvær igjen dagen etter. På nettet fant vi ut at det var utstedt flomvarsel for Trang-provinsen og øygruppen vi befant oss i, og at værutsiktene var elendige i all overskuelig fremtid. Vi bestemte oss for å komme oss bort fra området så fort som mulig.

30 timer senere var vi i Chiang Mai nord i Thailand – etter å ha reist med scooter, longtail-båt, minivan, tuk-tuk, tuk-tuk igjen, nattbuss, taxi, fly og songthaew. Alle tog og turbusser var utsolgt – så det var ingen spesielt komfortabel affære. Nesten rart at bussen kom fram, veien var stadig oversvømmet. De siste dagene har været blitt enda værre over hele beltet fra Vietnam og over Thailand, så vi er veldig happy med å isteden utforske byen som var hovedstad i Lanna-kongeriket før det ble innlemmet i Siam (nå Thailand) på slutten av 1800-tallet!

Ca 30 minutter for slusene åpnet seg på Ko Lao Liang

Ca 30 minutter for slusene åpnet seg på Ko Lao Liang

Det har regnet "litt" de siste 48 timene

Det har regnet "litt" de siste 48 timene

On the road again. På busstasjonen i Trang.

På busstasjonen i Trang

Matpause langs veien

Matpause et sted i sør-Thailand


Ukas skilt: Passkontroll på stranda

30. mars 2011 | Posted by 0 comments

Herlig:


Stikkord: ,

Øyhopping langs Andaman-kysten

29. mars 2011 | Posted by 0 comments

Vi tok en båt over fra Langkawi til Ko Lipe, og plutselig var vi i Thailand. I håp om å finne steder som ikke er ødelagt av turisme, blinket vi oss ut noen små øyer som ikke har havn/brygge, og som derfor er litt kronglete å komme seg til. Ko Lipe var nok fantastisk for 10 år siden. Men nå er det et typisk eksempel på hva som skjer når en øy med kloakk- og søppelhåndtering tilpasset en liten fiskerlandsby, plutselig overøses med turister. Ikke noe særlig, egentlig.

Vi dro videre til Ko Laoliang, og der fant vi det vi lette etter. Øya er naturreservat, og det eneste stedet man kan bo er på en liten camp der man bor i telt. Tilsammen var vi kanskje 20 stykker på hele øya. Magisk! Deretter dro vi til Ko Muk, men dro kjapt videre på grunn av flommen som var i emming.