Asiabloggen

Archive | mars, 2011

 

Flukten fra flommen

30. mars 2011 | Posted by 1 comments

Andaman-kysten nord i Malaysia og sør i Thailand er kjent for sitt stabile sommevær, og vi er midt i høysesongen. Dessverre har vi hatt litt labert vær de siste to ukene, men stort sett opphold og noen solglimt innimellom. Nå har det virkelig tatt av! Høstregnet i Bergen fortoner seg som en harmonisk sommerdag med høy luftfuktighet i forhold til dette. Her er et lite videoklipp fra den siste dagen på Lao Liang:

Vi dro videre med båt fra Ko Lao Liang til Ko Muk, og fikk tilgang til nett og værmelding for første gang på en stund. Thaiene er konstant positive av natur, og de satset på finvær igjen dagen etter. På nettet fant vi ut at det var utstedt flomvarsel for Trang-provinsen og øygruppen vi befant oss i, og at værutsiktene var elendige i all overskuelig fremtid. Vi bestemte oss for å komme oss bort fra området så fort som mulig.

30 timer senere var vi i Chiang Mai nord i Thailand – etter å ha reist med scooter, longtail-båt, minivan, tuk-tuk, tuk-tuk igjen, nattbuss, taxi, fly og songthaew. Alle tog og turbusser var utsolgt – så det var ingen spesielt komfortabel affære. Nesten rart at bussen kom fram, veien var stadig oversvømmet. De siste dagene har været blitt enda værre over hele beltet fra Vietnam og over Thailand, så vi er veldig happy med å isteden utforske byen som var hovedstad i Lanna-kongeriket før det ble innlemmet i Siam (nå Thailand) på slutten av 1800-tallet!

Ca 30 minutter for slusene åpnet seg på Ko Lao Liang

Ca 30 minutter for slusene åpnet seg på Ko Lao Liang

Det har regnet "litt" de siste 48 timene

Det har regnet "litt" de siste 48 timene

On the road again. På busstasjonen i Trang.

På busstasjonen i Trang

Matpause langs veien

Matpause et sted i sør-Thailand


Ukas skilt: Passkontroll på stranda

30. mars 2011 | Posted by 0 comments

Herlig:


Stikkord: ,

Øyhopping langs Andaman-kysten

29. mars 2011 | Posted by 0 comments

Vi tok en båt over fra Langkawi til Ko Lipe, og plutselig var vi i Thailand. I håp om å finne steder som ikke er ødelagt av turisme, blinket vi oss ut noen små øyer som ikke har havn/brygge, og som derfor er litt kronglete å komme seg til. Ko Lipe var nok fantastisk for 10 år siden. Men nå er det et typisk eksempel på hva som skjer når en øy med kloakk- og søppelhåndtering tilpasset en liten fiskerlandsby, plutselig overøses med turister. Ikke noe særlig, egentlig.

Vi dro videre til Ko Laoliang, og der fant vi det vi lette etter. Øya er naturreservat, og det eneste stedet man kan bo er på en liten camp der man bor i telt. Tilsammen var vi kanskje 20 stykker på hele øya. Magisk! Deretter dro vi til Ko Muk, men dro kjapt videre på grunn av flommen som var i emming.


Langkawi: Strandidyll i maithai-land

22. mars 2011 | Posted by 0 comments

Vi var en drøy uke på Langkawi, en trivelig øy helt nordvest i Malaysia. Tekst kommer senere, her er bilder:


Kuala Lumpur!

14. mars 2011 | Posted by 0 comments

Etter Singapore tok vi bussen nordover til Kuala Lumpur. Tekst kommer senere, her er bildene:


Ukas skilt: Singapore – Fine City

12. mars 2011 | Posted by 0 comments

Singapore kalles gjerne, lettere sarkastisk, for «Fine City». Den doble referansen er selvsagt de smussfrie byområdene som skyles et strengt regime der små og store forseelser straffes med store bøter. Helt siden frigjøringen fra britene i 1965 har People’s Action Party defacto sittet med all makt i landet, og de har ført en politikk som i det ene øyeblikket virker venstreradikal, i det andre øyeblikket ekstremliberalistisk.

Tilsynelatende virker det som singaporianerne lever frie liv, så lenge man holder seg innenfor det som er akseptabelt. Men det er ikke bare kuriositeter og morsomme skilt som følger av myndighetenes kontrollregime. Ifølge Amnesty International er Singapore det landet i verden som har den høyeste raten dødsstraffer per innbygger. Det er heller ikke alle som får ta del i velstanden i dette «asiatiske under». Mens det er helt normalt for tilflyttede forretningsmenn å tjene over millionen, får en taxisjåfør i statens taxiselskap kun en tidel. Når prisnivået er omtrent som hjemme, er det ikke vanskelig å forstå at dette er et viktig tema i den pågående «valgkampen». Men det er umulig å ikke la seg fascinere av hvordan denne lille staten styres, nærmest som en bedrift. Denne gjengen har skjønt at mennesker drives av incentiver. Ingen kaster søppel på gata fordi de er redd for å få bot. Det er ingen rushtrafikk på grunn av et begrenset antall kjøreløyver, som koster veldig mye penger, som spyttes inn i det allerede eminente kollektivtilbudet. Etc etc etc.

Oppdatering 14. mai: Valget er overstått. Selv om PAP vant 81 av 87 seter, bar valgkampen mer preg av å være en reell valgkamp – i alle fall på Internett og Facebook. Landsfader Lee Kuan Yew kunngjorde akkurat overraskende at han trekker seg fra regjeringen, som han har vært tett på helt siden 1959.


Stikkord: ,

Singapore – En asiatisk tiger

11. mars 2011 | Posted by 0 comments

Singapore er en liten asiatisk suksesshistorie som rangeres som et av verdens rikeste land. Rikdommen viser seg i det enorme antallet skyskrapere og påkostede kjøpesentre, som så å si dominerer det bitte lille landet ved sørspissen av Malayhalvøya. Det er high-tech, det er flashy og det er kanskje for noen, en smule snobbete. Men Singapore har mer å by på. Steder som Little India, Chinatown, og Kampong Glam, er små verdener borte fra resten av Singapore. Her får du virkelig følelsen av å være i et helt annet land. Det kaotiske miljøet, små lokale shacks som selger “ekte vare” og folksomme foodcourts med alt du kan ønske deg av asiatisk cuisine, tar deg tilbake til det Asia virkelig handler om.

Vi dro til Singapore etter tre uker i verdens mest kaotiske land India. Vi reiste med fly fra Goa, innom Mumbai til Singapore. Det var en tidskrevende, lite effektiv og kronglete reise. Men det var verdt det, for jeg tror verken Axel eller jeg kommer noen gang til å glemme den følelsen av ro, stillhet og renslighet, som slo mot oss da vi gikk av flyet og innover i gangene på Changi Airport. Magisk!

Vårt 6 dagers opphold i Singapore bestod av litt vel mye shopping, kulinariske opplevelser, ski-VM fra Oslo på storskjerm, minnerike stunder med gode venner og dyrehagebesøk.


Nerdehjørnet: Nytt kamera

10. mars 2011 | Posted by 1 comments

Advarsel: Om du har tenkt på å kjøpe speilreflekskamera kan dette innlegget være verd å lese. For de fleste andre er det nok omtrent like interessant som å nilese en utgave av Tana Blad i juli.

Kamera skulle kjøpes i Dubai. Vi landet på Canon PowerShot G12, som går for å være en glimrende proffkompakt. Bedre optikk og større kontroll enn et lite kompaktkamera. Håpet var gode bilder samtidig som ryggsekken ikke ble for stor og upraktisk.

Det skulle vise seg at naturlovene fortsatt gjelder. Bildene nådde ikke opp til alle speilrefleksene i reisefølget vårt i India. Frustrasjonen over manglende zoom var også til å ta og føle på. Særlig hvis man vil snike til seg en stemning, et ansiktsuttrykk, uten å bli oppdaget. Jepp, det er fare for at noen uker med kodakøyeblikk på samlebånd har utviklet en gryende fotointeresse hos undertegnede… Utstyret begynner å bli viktig, selv om det er en stund til midtlivskrisa. Vi bestemte oss for å kjøpe speilrefleks!

De fleste som kaster seg på speilrefleksbølgen kjøper i det semi-proffe segmentet. Utvalget er enormt, og de siste fire-fem årene er det knapt sluppet et dårlig kamera på markedet fra noen produsenter overhodet. Sony har kommet med mye bra i det siste, men markedet for objektiver er lite, og de nyter ikke den samme entusiasmen og det gode miljøet av fotoentusiaster på nett. Nikon og Canon lager så gode kameraer begge to, at det blir mer snakk om smak og behag. Jeg ville ha Canon fordi jeg kjenner det fra før, og fordi det er praktisk å kunne byttelåne blitz og objektiver med 350D-en til pappa som ligger i Oslo. Dessuten er Canon en vinner blant gutta i Bergen, og det er alltid fint å kunne veksle på hverandres tips og erfaringer.

EOS 600D var altså et ganske opplagt valg. Timingen var også bra; kameraet ble lansert da vi var i Dubai og vi kjøpte det i Singapore samme dag som det kom i butikkene. Men så var det optikken, da. I alle tilfelle ville jeg ha Canon 18-55 IS II (den nye kitlinsen). For en førstekjøper er den liten, praktisk og tar fine bilder til den rimelige prislappen. I tillegg til dette ville jeg ha et objektiv med telezoom.

Det sto mellom en zoomlinse eller en superzoom.  For en fotoentusiast vil en superzoom (i alle fall på vårt budsjett) være helt uaktuelt. Det må endel kompromisser til for å få et så stort brennviddespekter i én og samme linse. Bildene blir litt uskarpe, og får noen forvrenginger. Men den store fordelen er at man slipper å bytte linse hele tiden. Vi lurte også på hvor ofte vi vil gidde (eller rekke) å bytte til zoomlinsen for å få med oss et godt motiv når vi er ute på tur. Derfor falt valget på en superzoom.

De tre aktuelle kandidatene var Sigma 18-200 OS, Canon 18-200 IS, eller Tamron 18-270 VC. Sigmaen er billig, men har et litt frynsete rykte – mindre skarp enn de to andre, og med tendens til å trenge kalibrering etterhvert. Valget falt til slutt på Canon sin. Tamronen har sinnsyk zoom, men Canon-en er skarpere. Den vant matchen fordi vi ville ha en god allrounder.

Etter et par uker med 18-200 på slep er jeg ikke helt fornøyd. Det er deilig med vidvinkel og tele tilgjengelig uten stress. Men objektivet er for det første tungt og stort, og jeg synes ikke bildekvaliteten er helt topp. Så da jeg kom over et tilbud på Canon 55-250 IS i Chiang Mai slo jeg til. Det er ikke et fantastisk objektiv, men det gir veldig fine og skarpe bilder til prisen.

Nedenfor ser du kameraparken, som ble betraktelig større enn egentlig planlagt. Hvis jeg hadde visst at speilrefleks ble «uungåelig» hadde jeg droppet å kjøpe G12-en. Men nå har vi i det minste et bra utvalg utstyr som passer sitt bruk: Canon 600D er mest i bruk, Canon PowerShot G12 brukes når vi ikke orker å drasse på 600D, knøttlille Canon Ixus 220HS er alltid med i lomma når de to andre ikke er med.

Nå er det ingen unnskyldning for å komme tilbake med dårlige bilder!

Gullrekka til Canon

Gullrekka til Canon


Goa – Landstrakte strender i hippieland

4. mars 2011 | Posted by 0 comments

Etter to uker med høyt tempo var det deilig å slappe av en uke i Goa. Indias minste, og rikeste, delstat – som hadde vært portugisisk koloni i hele 450 år da den ble annektert av India så sent som i 1961. Dagene gikk med til et par turer ut, spising, drikking, slappe av på stranden, og bli litt (veldig) solbrent.

Calangute-stranden

Calangute-stranden


On the road again

2. mars 2011 | Posted by 0 comments

Vi vet fortsatt ikke sikkert om man kjører på venstre eller høyre side i India. Trafikken er kaotisk, ekstremt bråkete, og blandes sammen med folk som går på do i rennesteinen, folk som vasker opp i rennesteinen, kuer, selgere og tiggere. Det er slitsomt å reise, men aldri kjedelig. Her er noen bilder fra reiseetappene.