Asiabloggen

Tag Archives: strand

 

Slaraffenliv i Shianoukville

3. mai 2011 | Posted by 3 comments

Sør-Thailand regnet bort, og vi har reist mye i innlandet. I håp om sol og avslappende dager på stranden dro vi sørover til Sihanoukville i Kambodsja. Det var spådd dårlig vær, men slikt skal man ta med en klype salt. Høytrykk og lavtrykk er ganske uberegnelige i denne delen av verden, så fjellvettreglene gjelder her også: stol på gikta, lær deg monsunen å kjenne, og lytt til erfarne folk. Heldigvis var været flott – det samme var solnedgangene:

Det var litt trist å reise fra den fine gjengen vi reiste med i Vietnam! Men vi skal besøke Megan og Jim i New York til høsten, det blir supert. Vi fløy ned til Saigon, og dagen etter brukte vi gode 18 timer til Sihanoukville. Bussturen kolliderte med siste dagen av den kambodsjianske nyttårsfeiringen. Påskeutfarten blir bare småtteri i forhold, og veiene kan knapt kalles veier. Videoglimt fra fergekøen over Mekong-elva på highway 1:

Gylne backpackerfavoritter har en tendens til å eksplodere som turistreisemål etter en stund, og det er tilfellet for Sihanoukville. Serendipity Beach går for å være en strand proppfull av halvfeite europeere i femtiåra og masete innkastere. Man kan heller ikke ligge mer enn et par minutter uten å bli oppsøkt av en av de over 1000 gatebarna som livnærer seg som tiggere eller selgere på strendene i området. Man skal ikke lukke øynene for fattigdom, problemet er bare at disse barna holdes vekk fra skolebenken når man gir til dem eller kjøper av dem. Ikke akkurat bærekraftig. Selv om det er vanskelig å si nei, gir vi derfor heller en pengegave til en lokal organisasjon som arbeider for barn. Og som vanlig prøver vi å gjøre så mange innkjøp som mulig direkte av de lokale.

Otres Beach er visstnok et mer avslappende sted, så vi dro rett dit da bussen endelig var fremme. Otres ligger fortsatt nesten øde, med unntak av noen få gjestehus. Utrolig deilig! Men atmosfæren kommer for øvrig ikke til å vare særlig lenge: Store utbyggingsprosjekter på trappene (og de lukter korrupsjon lang vei, som vanlig).

Veien ved Otres Beach

Veien ved Otres Beach

Vi hadde sett frem til å bo på Done Right, et sted som drives av et entusiastisk kanadisk par og en svenske. De jobber med å spre kunnskap om miljøvennlig byggeteknikk og hotelldrift. Sårt tiltrengt for å unngå de samme feilene man har gjort i Thailand – der enkelte av øyene er rene miljøkatastofer. Kjempebra initiativ! Men som vanlig har innflyttere også noe å lære av de lokale. For eksempel om hvordan man bygger luftig for å holde rommene svale og kjølige. Bungalowen vår på Done Right var katastrofalt konstruert som en lufttett bunker, og temperaturen var ikke til å holde ut! Vi døpte om stedet til Done Wrong og flyttet til et sted litt bortenfor.

Det var herlig å koble ut hjernen og sløve på stranden og drikke billig øl noen dager. Mushroom Point på Otres var også utrolig nok det stedet på turen vi har truffet flest nordmenn! Men det begynte fort å krible i reisefoten igjen, og ferden gikk videre til Phnom Penh.


Vietnam på langs: sør

22. april 2011 | Posted by 3 comments

De siste fem ukene av reisen skal vi bli kjent med det som for et par generasjoner siden var kjent som Fransk Indokina – og som i dag er statene Vietnam, Kambodsja og Laos. Gjennom de siste tusen årene har mektige kongeriker oppstått her, før de like fort har gått under og forsvunnet igjen. Khmer-riket som la under seg store deler av Sørøst-Asia og etterlot seg de fantastiske templene ved Angkor. Det sofistikerte Cham-folket som regjerte i store deler av Vietnam. Listen er lang.

Også i nyere tid er det nok å nevne til å fylle en tykk historiebok, og litt til. Kolonitiden under Frankrike fra siste halvdel av 1800-tallet. Den japanske okkupasjonen under andre verdenskrig. Ho Chi Minh og kommunistenes krig mot Frankrike. Vietnamkrigen, som skulle vise seg å dra alle tre landene inn i mørket og skape dype sår. Røde Khmers terrorvelde som nesten utsultet og utslettet en hel generasjon. Heldigvis er det bedre tider enn på lenge. Den politiske trenden ser ut til å ha skiftet fra undertrykkelse til økonomisk vekst, integrasjon og generelt bedre stemning. Vietnam har fulgt Kinas eksempel: De har sluppet den økonomiske bremsen, men holder fortsatt en stødig hånd på det politiske rattet. Man har frihet til å tjene sine penger, men ikke frihet til å velge sine ledere. Kambodsja er endelig tilbake i verdenssamfunnet, og forsøker å stable på bena et demokrati. I Laos er fortsatt tempoet lavt, kanskje både på grunn av den rolige folkesjela og at landet er sparsommelig utstyrt med naturressursene.

Sigg er digg

Sigg er digg

Vårt første stopp er Vietnam, og vi forfalsket en returbillett for å slippe inn. Hvilepulsen økte et par hakk da passkontrolløren tok seg god tid på å studere billetten, men vi fikk stempel i passet og gjorde oss klare for å reise nordover gjennom landet – fra Ho Chi Minh City til Hanoi. Vi reiser sammen med en finfin gjeng – med folk fra USA, England, Canada, Australia og New Zealand. En bra anledning til å trimme engelsken altså.

Ho Chi Minh City – eller Saigon som byen fortsatt kalles av alle unntatt den engere kretsen som bestemte navnebyttet. Kanskje det fremste symbolet på det nye Vietnam, der penga rår. Flotte bygg fra kolonitiden blandet med ferske skyskrapere og neonskilt. En liten skuffelse – vi fant rett og slett ikke sjela til Saigon. En halvkjedelig blåkopi av andre mer interessante og pulserende asiatiske byer vi har sett tidligere – men den byr på noen koselige strøk, interessante museer og historiske åsteder.

Rådhuset i HCMC

Rådhuset i HCMC

Etter to netter tok vi nattoget videre til Nha Trang. Byen går for å være Vietnam sitt svar på Miami, og det kan vi skjønne. Fjonge gater og strandområder, høye hoteller, høy partyfaktor og høy charterfaktor. Vi har vært på båttur og sett på øyene rundt byen, før hele turen endte i et sjøslag uten like. Ikke helt det vi så for oss, men slik er visst denne byen, og moro var det jo. Dag nummer to lå vi på stranden ved Louisiana Bar – et gjennomført bra sted med eget mikrobryggeri, basseng og strand. Herlig med litt tid på stranden etter mye tid i innlandet!

Helt grei granattjeneste

Kommunisme anno 2011

Etter noen dager i Nha Trang tok vi nok et nattog (her er det ingen tid å miste!) til Danang, og bussen videre til Hoi An. Her fikk vi endelig en smak av historiske Vietnam! Det er ikke vanskelig å tenke seg tilbake noen hundre år når man vandrer i de trange gatene omgitt av rustikke gule murvegger, eller lusker rundt på frukt- og fiskmarkedet (bildene er derfra). Området har også mange flotte tempelruiner fra Champa-tiden. En liten sykkeltur fra sentrum, så står man i sørenden av stranden amerikanske soldater døpte China Beach. De fleste som er innom Hoi An benytter muligheten til å besøke en av byens over 150 skredderforretninger. Svalstuen og Sjøstedt er intet unntak – noen nye dresser og kjoler er på vei i posten.

Fiskemarkedet i Hoi An

Markedet i Hoi An

Markedet i Hoi An

Ferden gikk deretter videre med buss gjennom det vakre Hai Van-passet til Hue. Stay tuned – resten av Vietnam kommer i neste innlegg.

Til slutt: Tusen takk for alle hyggelige kommentarer på mail, Face og her på bloggen! Bilder fra Saigon, Nha Trang og Hoi An:


Langkawi: Strandidyll i maithai-land

22. mars 2011 | Posted by 0 comments

Vi var en drøy uke på Langkawi, en trivelig øy helt nordvest i Malaysia. Tekst kommer senere, her er bilder:


Goa – Landstrakte strender i hippieland

4. mars 2011 | Posted by 0 comments

Etter to uker med høyt tempo var det deilig å slappe av en uke i Goa. Indias minste, og rikeste, delstat – som hadde vært portugisisk koloni i hele 450 år da den ble annektert av India så sent som i 1961. Dagene gikk med til et par turer ut, spising, drikking, slappe av på stranden, og bli litt (veldig) solbrent.

Calangute-stranden

Calangute-stranden