Asiabloggen

Tag Archives: tigging

 

Slaraffenliv i Shianoukville

3. mai 2011 | Posted by 3 comments

Sør-Thailand regnet bort, og vi har reist mye i innlandet. I håp om sol og avslappende dager på stranden dro vi sørover til Sihanoukville i Kambodsja. Det var spådd dårlig vær, men slikt skal man ta med en klype salt. Høytrykk og lavtrykk er ganske uberegnelige i denne delen av verden, så fjellvettreglene gjelder her også: stol på gikta, lær deg monsunen å kjenne, og lytt til erfarne folk. Heldigvis var været flott – det samme var solnedgangene:

Det var litt trist å reise fra den fine gjengen vi reiste med i Vietnam! Men vi skal besøke Megan og Jim i New York til høsten, det blir supert. Vi fløy ned til Saigon, og dagen etter brukte vi gode 18 timer til Sihanoukville. Bussturen kolliderte med siste dagen av den kambodsjianske nyttårsfeiringen. Påskeutfarten blir bare småtteri i forhold, og veiene kan knapt kalles veier. Videoglimt fra fergekøen over Mekong-elva på highway 1:

Gylne backpackerfavoritter har en tendens til å eksplodere som turistreisemål etter en stund, og det er tilfellet for Sihanoukville. Serendipity Beach går for å være en strand proppfull av halvfeite europeere i femtiåra og masete innkastere. Man kan heller ikke ligge mer enn et par minutter uten å bli oppsøkt av en av de over 1000 gatebarna som livnærer seg som tiggere eller selgere på strendene i området. Man skal ikke lukke øynene for fattigdom, problemet er bare at disse barna holdes vekk fra skolebenken når man gir til dem eller kjøper av dem. Ikke akkurat bærekraftig. Selv om det er vanskelig å si nei, gir vi derfor heller en pengegave til en lokal organisasjon som arbeider for barn. Og som vanlig prøver vi å gjøre så mange innkjøp som mulig direkte av de lokale.

Otres Beach er visstnok et mer avslappende sted, så vi dro rett dit da bussen endelig var fremme. Otres ligger fortsatt nesten øde, med unntak av noen få gjestehus. Utrolig deilig! Men atmosfæren kommer for øvrig ikke til å vare særlig lenge: Store utbyggingsprosjekter på trappene (og de lukter korrupsjon lang vei, som vanlig).

Veien ved Otres Beach

Veien ved Otres Beach

Vi hadde sett frem til å bo på Done Right, et sted som drives av et entusiastisk kanadisk par og en svenske. De jobber med å spre kunnskap om miljøvennlig byggeteknikk og hotelldrift. Sårt tiltrengt for å unngå de samme feilene man har gjort i Thailand – der enkelte av øyene er rene miljøkatastofer. Kjempebra initiativ! Men som vanlig har innflyttere også noe å lære av de lokale. For eksempel om hvordan man bygger luftig for å holde rommene svale og kjølige. Bungalowen vår på Done Right var katastrofalt konstruert som en lufttett bunker, og temperaturen var ikke til å holde ut! Vi døpte om stedet til Done Wrong og flyttet til et sted litt bortenfor.

Det var herlig å koble ut hjernen og sløve på stranden og drikke billig øl noen dager. Mushroom Point på Otres var også utrolig nok det stedet på turen vi har truffet flest nordmenn! Men det begynte fort å krible i reisefoten igjen, og ferden gikk videre til Phnom Penh.


Ukas skilt: En reise på skinner

27. februar 2011 | Posted by 0 comments

Indian Railways er verdens største arbeidsgiver, med over 1,6 millioner ansatte. Et imponerende jernbanenett snirkler seg rundtom i landet, og skal du ut på langtur er det egentlig ikke mange alternativer. Vi har vært mye på skinnene den siste uka – både på øverste og laveste klasse, på dagtid og med nattog. Turer vi aldri glemmer. Jo lavere standard, jo mer spennende. Mens vognen skranter av gårde er det bare å suge til seg alle inntrykkene:

Alle lydene og luktene som flyr gjennom vognen og gjennom sprinkelvinduene. Solen som steker inn fra utsiden, vifta i taket som ikke virker. Toalettene, som vi bare nærmer oss når det virkelig er krise. Dørene som står åpne i fart, der man kan stå og oppleve landskapet rundt seg. Ville aper og fantastiske fjellformasjoner i det ene øyeblikket. En fattig som gjør sitt fornødne ved skinnegangen i det neste. Holdeplassene, der ivrige selgere roper ut at akkurat sin chai er den aller beste i landet. Det fullstendige kaos som oppstår når altfor mange personer prøver å gå ombord før noen får sjansen til å forlate vognen. Tiggerne som stadig tråler gjennom vognene – uten ben, uten armer, fillete, skitne – med blikk som treffer deg midt i hjertet og river i samvittighetssansen, og får deg til å tenke på hvor urettferdig denne verden er.

Irritasjonen over at noen hele tiden titter inn bak forhenget ditt når du prøver å sove. Gleden over at ingen ting er frastjålet når du vokner. Toutene som møter deg entusiastisk på perrongen, som prøver å prakke på deg et overpriset billettopphold. Han sier han har vært i Norge, men sannsynligvis har han aldri vært utenfor sin egen landsby. Alle de fantastiske menneskene som setter seg ned ved siden av deg, og byr på litt hjemmelaget mat, som man takker høflig nei til for å unngå magetrøbbel. Hvorpå man bombarderes med spørsmål. Hva heter du? Hva tjener du? Hvilken Gud tror du på? Love marriage eller arranged marriage? Plutselig har alle timene gått, og man er framme. Og utrolig nok skulle man ønske at reisen var dobbelt så lang.

Ukas skilt fant vi på toget mellom Phalna og Ahmedabad:

Ikke tenn opp bål på toget. Merk også forholdet mellom fengsel og bot (3000 rupier er ca 350 kroner).

Ikke tenn opp bål på toget. Merk også forholdet mellom fengsel og bot (3000 rupier er ca 350 kroner).

Et tappert, men sjanseløst forsøk på å holde togvogna ren

Et tappert, men sjanseløst forsøk på å holde togvogna ren


Stikkord: , ,